Pjotr ble født i et tilfluktsrom mens bombene falt

  • foto_149.jpg

    Forholdene var de verste tenkelige natten Nadezjda fødte sønnen Pjotr. Mens den lille gutten kom tilk verden falt bombene utenfor. Han sliter fremdeles på grunn av den harde fødselen. Foto: Alexey Filippov, UNICEF Ukraina

‘Selvfølgelig tenkte vi på å evakuere, mange ganger’, sier Nadezjda (33). Men da krigen kom til Debaltseve, var det for sent å komme vekk. Pjotr ble født i et overfylt, grunt bomberom i Øst-Ukraina.

En strategisk viktig beliggenhet i Donetsk-regionen har gjort Debaltseve til åsted for noen av de hardeste kampene i konflikten i Øst-Ukraina. Separatister tok kontroll over byen i februar, idet fredsavtalen Minsk II trådte i kraft.

Jeg møter Pjotr og Nadezjda bare få uker etter at UNICEF og andre organisasjoner igjen har fått mulighet til å levere nødhjelp til Debaltseve. De tar imot oss utenfor blokken hvor hun bor med ektemannen og deres to døtre. Selv om bygningene i nabolaget virker rimelig uskadd, har vi sett store ødeleggelser på veien hit: Boligblokker ødelagt av granater, landsbyhus dekket av kulehull, skogholt hvor grønne trær er blitt til flisete, nakne stammer.

Søkte tilflukt
Nadezjda, ektemannen og døtrene Liza (7) og Taizia (13)  holdt ut mange prøvelser gjennom fjoråret, i likhet med de andre innbyggerne som hadde blitt igjen i Debaltseve. Men da konflikten nok en gang nærmet seg Debaltseve, i november, var det én ting som gjorde deres situasjon spesiell: Nadezjda var gravid i åttende måned.

Mot slutten av måneden begynte familien å tilbringe natten i et tilfluktsrom. ‘Det var for farlig å være her’, sier hun, sittende i families overfylte leilighet med livlige Pjotr på fanget.

‘Om blokken vår hadde blitt truffet av en granat kunne gassrør blitt skadet, og bygningen kunne gått i lufta.’

Enkelte ganger, etter at de hadde kommet for å være over natten i tilfluktsrommet, ble de sittende fast i to-tre dager fordi granatene fortsatte å falle over dem. Situasjonen påvirket svangerskapet hennes; hun blødde, forklarer hun, og hun var veldig engstelig.

Nadezjda hadde termin 14. desember, og i praksis hadde hun og mannen allerede gitt opp å evakuere før fødselen.

‘Det var så mye usikkerhet – hvor skulle vi dra, hvor lenge, hvordan kunne vi forsørge oss – så til slutt ble vi igjen her’, sier hun.

Veggene ristet av eksplosjoner
Fødselen tok til, uten mye forvarsel, 8. desember. Forholdene var de verst tenkelige: det var om natten, og det var intense kamper, så ingen jordmor eller lege kunne komme for til for å bistå.

‘Veggene ristet så kraftig fra eksplosjonene at vi fryktet vi ville bli levende begravet’, sier Nadezjda.

En tid i forveien hadde noen samlet inn 10 hryvna (3,50 kr) fra hver familie som brukte tilfluktsrommet, for å kjøpe en metalldør til tilfluktsrommet. Den ga litt mer beskyttelse.

Nadezjda og mannen hennes hadde forberedt seg for fødselen. De bar med seg en ryggsekk med nødvendigheter, og i tilfluktsrommet ble det varmet opp rent vann. Heldigvis befant det seg en sykepleier der, og Nadezjda hadde fordel av å ha født to ganger tidligere.

Når hun forteller historien nå, virker Nadezjda forbausende rolig. Men når jeg spør om hun fryktet for barnet og seg selv, svarer hun, ‘Selvfølgelig gjorde jeg det. Det var en veldig farlig situasjon.’

Ikke noe privatliv
Nadezjda hadde ikke noe privatliv den natten. Tilfluktsrommet, som var bygget for opptil 1000 mennesker, var fullt av folk. Mange av dem var barn.

‘Det var så mange der at jeg ikke kunne telle dem. Det var for farlig å gå ut, selv bare for å trekke litt luft. Én gang var det en kvinne som gjorde det, og hun ble drept.’

Innenfor var det kaldt og fuktig. Noen hadde tent små bål for å holde varmen, og lufta var full av røyk. I perioder hadde tilfluktsrommet verken lys, strøm, vann eller fungerende toalett. Denne natten hadde de i det minste lys.

Ettervirkninger for familien
Nadezjda ble i tilfluktsrommet med den nyfødte gutten i to dager før hun tok sjansen på å gå ut. I tiden som har gått siden har hun selv kommet seg etter fødselen. Men familien er fremdeles påvirket av det de har gjennomgått.

Lille Pjotr, som nå er flere måneder gammel, er blid og livlig – og i dag har familien fått bleier og andre forsyninger fra UNICEF som gjør livet enklere. Men de brutale forholdene i tilfluktsrommet påvirker gutten fremdeles. Legene forteller at han har en ryggskade.

‘De sier det er fordi han skulle ha fått ligge ordentlig etter fødselen. Men vi hadde ikke noe sted vi kunne legge ham, så vi bar ham rundt istedet’, sier Nadezjda. Foreldrene har fått beskjed om å gi Pjotr massasje, for at ryggen hans skal bli bedre.

Sist uke ble hele situasjonen for mye å bære for Nadezjdas mann. Han fikk et nervøst sammenbrudd. Ennå er det ikke klart hvor godt han kommer seg, og når han kan gå tilbake til jobben som togkonduktør. Siden Nadezjda er hjemme med tre barn, er lønnen hans familiens eneste inntekt. Det gjør bistanden de mottar på det lokale distribusjonssenteret enda viktigere for dem.

I separatist-kontrollerte Debaltseve er livet nå vendt tilbake i en slags normal. Nadezjdas døtre, Liza og Taizia, er tilbake på skolen – som riktignok fremdeles mangler glass i vinduene.

Men jentene har problemer med å sove, forteller Nadezjda. ‘Og de er straks klare til å flykte når de hører artilleribeskytning.’ Frontlinjen mellom ukrainske regjeringsstyrker og separatister er fremdeles bare noen få kilometer unna.

Midt i all motgang holder Nadezjda motet oppe. Og hun og familien er takknemlige for å være i sitt egen leilighet. Dette er hjemmet deres, og her blir de værende.

Fakta om Ukraina
Innbyggertall45,5 mill
HovedstadKiev
BNI per innbygger3 500 USD
Forventet levealder68,4 år
Barnedødelighet11 / 1000
Alfabetisme99,7 %
Barn i grunnskole92,1 %

Kilde:
UNICEF State of the World’s Children 2015

Sven Gunnar Simonsens bilde

jobber som emergency communication specialist for UNICEF Ukraina, sekondert av beredsskapsstyrken NORCAP. Han har tidligere hatt jobbet for UNICEF i Jemen og Sudan. Sven Gunnar har doktorgrad i statsvitenskap og var i 1994-2008 forsker ved Institutt for fredsforskning (PRIO). Han har vært journalist i flere aviser, og frilanser nå som utenriksreporter mellom internasjonale oppdrag. NORCAP drives av Flyktninghjelpen, og består av nær 700 eksperter som kan rykke ut på kort varsel for å styrke UNICEF og andre FN-organisasjoner ved kriser.

Unicef