Etter ebola

  • img_3826.jpg

    -Jeg vil aldri glemme deg, sa jenta. Det kommer ikke fotografen til å gjøre heller.

Først døde bestefar, så døde…
Den seks år gamle jenta stanser, lener seg fremover, tar tak i skjørtet sitt og tørker øynene som er full av tårer. Hun ser opp på meg og har tenkt å forsøke igjen, men tårene kommer på nytt og triller nedover de myke barnekinnene.

Det er snart ett år siden familien til den lille jenta ble hardt rammet av Ebolaepidemien i Liberia. Også hun selv ble smittet av viruset og måtte legges inn på ebolasykehus for behandling. Foreldrene var allerede innlagt på et annet sykehus og snart ble også bror og søster syke. Jeg var redd, forteller jenta.

Det er mange i Liberia som kan fortelle lignende historier. Stort sett alle kjenner noen som mistet livet i epidemien, eller kjenner noen som kjenner noen. Ingen er uberørte.

Liberia ble erklært ebolafritt i mai 2015, men allerede én måned senere kom et nytt utbrudd. Det ble den ultimate testen for landet, en test de besto. Seks personer døde i det utbruddet, men man klarte å få kontroll over det slik at det ikke spredte seg videre.

Vi leker med mobilkameraet mitt

Den siste uken har jeg vært i Liberia og sett hvordan samfunnet sakte men sikkert begynner å vende tilbake til det gamle. Man klemmer og hilser og det er mange folk i gatene, men det er færre hjelpeorganisasjoner å se. Mange av ebolasykehusene er nå brent ned, men man beholder noen få for å kunne respondere på eventuelle nye tilfeller. Så lenge epidemien fortsatt pågår i Guinea og Sierra Leone er sjansen stor for at det vil komme nye utbrudd. I tillegg er det fortsatt mange ubesvarte spørsmål knyttet til de som har overlevd ebola. Man vet ikke i hvilken grad viruset fortsatt lever et eller annet sted i kroppen og kan smitte andre. Det er funnet virus både i øynene og i sæden til tidligere ebolapasienter som nå er erklært friske og man tror at virus fra overlevende kan være årsaken til utbruddet i juni.

Vi filmer på ett av ebolasykehusene som fortsatt står.

Fokus for mine kollegaer i UNICEF Liberia nå er å sørge for at befolkningen fortsatt er på vakt og tar forholdsregler, samtidig som man nå ser fremover.

Helsevesenet må bygges opp igjen slik at landet kan stå i mot nye utbrudd i fremtiden, men også være i stand til å behandle vanlige sykdommer som malaria. For å få det til så må man satse på barna og investere i alle barns livsfaser fordi alt henger sammen med alt.

Liberia var ett av de landene med lavest tetthet av leger før ebola. I forbindelse med epidemien har 186 helsearbeidere mistet livet noe som betyr at det er enda færre hender som kan hjelpe. Liberia trenger derfor flere leger og sykepleiere. Da trenger man at flere utdanner seg til nettopp disse yrkene. Men når vi vet at kun 1 av 3 barn går på skolen, så må man gjøre noe med innrulleringsprosenten i skolen samtidig som man arbeider med kvaliteten i skolen slik at dem lærer det de skal. Men for at barn skal kunne få utbytte av skolen må man sikre at de har riktig næring. Spesielt de to første leveårene er kritiske fordi det er da hjernen utvikles mest. Får dem ikke riktig næring i denne perioden kan de få permanente hjerneskader som vil gi dem store lærevansker. Men aller først må de overleve. Det betyr at mor må få oppfølging i svangerskapet, føde der hvor det er hjelp tilstede og barnet må få vaksiner som beskytter mot livstruende sykdommer.

Derfor må vi gjøre mange ting samtidig om vi skal lykkes med å få på plass et helsevesen som fungerer og skape en bedre fremtid for barn. Dette skal ikke UNICEF gjøre alene. Det er først og fremst regjeringen i Liberia som har ansvar for at barna i landet får sine rettigheter oppfylt. UNICEF bistår regjeringen og tetter hull der hvor regjeringen ikke er i stand til å levere. I tillegg jobber vi sammen med en rekke lokale NGOer for å realisere barns rettigheter.

Den lille jenta jeg møtte har fått en ny sjanse i livet. UNICEF var der da foreldrene ble syke og ikke kunne ta vare på henne og søsknene. Så ble jenta selv syk, og fikk hjelp av leger på ebolasykehuset. Når hun ble erklært frisk var UNICEF igjen på plass for å bistå jenta og søsknene i overgangen tilbake til livet. De var svært traumatiserte og sliter fortsatt med de mange minnene. Derfor passet vi på å lage noen nye fine minner da vi var på besøk. Jeg hadde med et polaroidkamera som jeg fikk av Japan Photo, og fanget noen fine øyeblikk som umiddelbart kan henges opp på veggen.

Den lille jenta sammen med en av mine kollegaer som hjalp til da foreldrene ble syke og som fortsatt hjelper jenta og søsknene hennes.

Alle barn fortjener en genuin sjanse i livet, det er det vi i UNICEF jobber for hver dag- også i Liberia.

Jentas historie vil du kunne se på TVNorge i Desember. Stay Tuned.

Fakta om Liberia
Innbyggertall4,3 mill
HovedstadMonrovia
BNI per innbygger370 USD
Forventet levealder61 år
Barnedødelighet71 / 1000
Alfabetisme43 %
Barn i grunnskole41 %

Kilde:
UNICEF State of the World’s Children 2015

Helene har harbeidet som kommunikasjonsrådgiver i UNICEF Norge i 6 år

Gjennom jobben reiser hun en del i felt for å dokumentere UNICEFs arbeid. Helene arbeidet for UNICEF i Liberia, i forbindelse med Ebolaepidemien 2014/2015 og jobbet med krisekommunikasjon på regionkontoret til UNICEF i Vest- og Sentralafrika i 2016.

Les flere blogginnlegg

More must be done

En by i ørkenen

Jentene fra Niger

The people of Haiti need us

Unicef