Store forskjeller for barn i kommunene

Det skiller flere hundre tusen kroner mellom kommunene som bruker mest og minst per barn. Det viser en kartlegging UNICEF Norge har gjennomført. Her kan du se den fullstendige rangeringen (PDF) med Vinje kommune på topp og Hå på bunnen.

Mens Bykle kommune brukte 527.000 kroner per barn på barnehage og skole i 2014, brukte Os i Hordaland 232.000 kroner per barn. Altså en forskjell på nesten 300.000 kroner.

Innenfor forebyggende helsetjenester er det også enorme forskjeller. Den kommunen som spanderer mest på småbarna bruker åtte ganger mer enn den som bruker minst. Åseral bruker mest, og altså åtte ganger mer enn kommuner som Røst og Kvalsund.

- Det er oppsiktsvekkende at forskjellene er så store. Det bærende prinsippet i FNs barnekonvensjon er at alle barn har lik rett til å vokse opp og utvikle seg til sitt fulle potensial. Nest etter familien er antagelig kommunen den viktigste arenaen for å oppnå dette i Norge. Dermed må barn få et likeverdig tilbud, uavhengig av hvilken kommune de vokser opp i. Det skal være barnets behov, ikke kommunenummeret, som styrer hvilket tilbud den enkelte jente og gutt får, sier generalsekretær Bernt G. Apeland i UNICEF Norge.

Hva får de ut av pengene?
I kartleggingen har UNICEF sett på fire viktige områder der kommunen møter barna: Barnehagen, skolen, barnevernstjenesten og kommunehelsetjenesten. Kartleggingen er basert på tall som kommunene selv har rapportert til Statistisk sentralbyrå. Forskjellene er store både i pengebruk og hva kommunene får ut av pengene.

• Helsestasjonen skal komme på hjemmebesøk til alle nyfødte innen to uker etter fødselen. I Kongsvinger får bare to av ti nyfødte hjemmebesøk innen to uker, mens alle får det i Kristiansund
• Barn tilbringer mye tid i barnehagen og det er krav til pedagogisk tilbud for barna. Det er tre ganger så stor sannsynlighet for at barn i Vestnes kommune får en pedagog enn et barn i Nedre Eiker. I Kristiansand er sjansen for å møte en pedagog i barnehagen dobbelt så stor som i Bodø
• Flere kommuner i Norge har en andel fagutdannede lærere på under 70 prosent. I kommuner som Enebakk og Gjerdrum er under 80 prosent av lærerne pedagoger, mens Volda, Stryn og Sogndal har over 95 prosent pedagoger
• Barnevernet skal undersøke bekymringsmeldinger innen tre måneder. Mens Sandefjord overholder fristen i alle saker, gjør Sarpsborg det i kun tre av ti saker

Ønsker debatt
De store forskjellene mellom norske kommuner ble påpekt av FNs barnekomité allerede i 2010.

-Postadressen kan trumfe barnets rett til likeverdige tjenester i Norge. Vi ønsker ikke å henge ut noen kommuner, men få en debatt om ulikheten i barns tilbud. Politikerne som skal velges rundt om i landets kommuner nå, må finne ut hvorfor forskjellene er så store og hva som kan gjøres for å endre dette. Hvis forskjellene skyldes nasjonale priotiteringer, som for eksempel de statlige overføringene, må dette diskuteres. Utgangspunktet for diskusjonene må uansett være barnekonvensjonens ideal om at alle barn skal ha de samme rettighetene når de vokser opp, sier Apeland.

Hvor stor ulikhet blant barn kan vi godta?

Barns nye klagerett forsterker demokratiet

FNs bærekraftsmål vedtas

Unicef