Ebola feies ut av Foumba

  • 150518_anne_skatvedt_01.jpg

    Min oppgave under dør-til-døraksjonen er bl.a. å observere hus-teamene i arbeid, gi dem tilbakemelding og råd, og vurdere om veiledning til alle 600 hus-team bør endres på vesentlige punkter på neste brief.
  • 150518_anne_skatvedt_02.jpg

    Seks såpestykker til hver familie, 170 såpestykker i hver eske. Her er såpe på vei til dør-til-dør-teamene i Maferinya i Forecariah. Nok bensin til motorsyklene til nærmere hundre gruppeledere er en del av planleggingsprosessen.

Motvilje fra befolkningen var det vi var forberedt på da vi kom til Forecariah, som ligger et par timers kjøring sør fra hovedstaden Conakry. Sinne, sorg, fortvilelse. At de ville stenge døra når vi banket på, at de gjemte seg, var redde, eller at de hadde stukket av. I slutten av mai var det andre gangen folk med Ebola-trøyer banket på døra. Denne gangen var de valgt ut fordi spesielt mange syke og ebola-døde kommer fra landsbyen eller bydelen deres. Alle Foumbas bare 52 husholdninger har nær familie som plutselig ble syke og døde, og altfor ofte dukker nye tilfeller opp. En sønn eller datter eller ektefelle er hentet av ambulanse og fraktet bort for testing og behandling. Mange for å begraves på smittesikker måte i forseglede plastsekker.  De er velkjent med desinfiseringsteamene fra Røde Kors som kler på seg gule beskyttelseshabitter, blander klor i store bøtter og sprøyter huset deres og eiendelene deres for å fjerne farlig smitte.

Men nye tilfeller fortsetter å dukke opp.

Seier over ebola?
Er folk i Foumba og 18 andre steder i Forecariah spesielt sta og lite samarbeidsvillige som fortsetter å gjemme sine syke til det er for sent? Og som dermed selv fortsetter å spre smitte til nye familiemedlemmer og naboer? Som nekter å oppgi absolutt alle som har vært innenfor smittefaresonen til avdøde, for oppfølging i smitteperioden på 21 dager?

Ingen vet helt sikkert. Kanskje må det kraftigere lut til, mer politi og soldater og trussel om fengsel og straff, slik som i nabolandene Liberia og Sierra Leone? Begge land har vært atskillig hardere i klypa enn Guinea. Men ingen vet helt sikkert. Liberia erklærte seier over ebola og null nye tilfeller siden tidlig i mai. I Sierra Leone fortsetter nye tilfeller å dukke opp. Ofte i grenseområdene mot Guinea og Forecariah. Grensen er åpen, eneste risiko er at tempen din blir målt. Har du feber blir du kjørt bort til testing. Men det koster bare en krone å bli satt over elva mellom de to landene med båt på et sted det ikke er kontroll.

Dør-til-dør, gang på gang
I april ble for første gang alle husstander i et helt fylke i Guinea besøkt i en sosial mobiliserings-kampanje. Fire dager var satt av i provinsen Forecariah inn mot grensen til Sierra Leone. Praktisk talt alle ble besøkt, det ble lagt vekt på hvordan ebola smitter, hva man selv kan gjøre for å beskytte seg mot smitte og hvem man må kontakte hvis noen i familien blir syk eller dør. 600 tremannsteam var lært opp, t-skjorter og caps trykket med vel-testede budskap, motorsykler og biler og bensin nådde alle utposter.  

Min jobb i felt var å planlegge og besøke flest mulig av teamene og lederne deres, høre på dem og se på dem, og så ta en prat med dem etterpå. Gi noen råd, vanligvis om at de må la familiene få slippe til med spørsmål, at de må sjekke hvor mye kunnskap de har om ebola fra før. At de ikke må glemme å inkludere kvinnene i familien. Vurdere hva som må vektlegges sterkere i neste dags kampanje.

Ikke forberedt på sang og dans
Ryktene hadde gått. Fremmede ville komme med hvite biler fulle av ebolasmitte.  De ville suge blodet ut av små barn med sine termo-flash (elektroniske, pistollignende temperaturmålere), og alle soldatene ville komme sammen med Røde Kors for å arrestere mengder av mennesker.  Vi hadde også hørt ryktene.

Men vi var ikke forberedt på sang og dans.

I Guinea er feiekosten viktig. Med den feier kvinnene huset rent, deretter plassen foran huset, eller fortauet hvis de bor i by. Så da vi kom til Foumba og Mariam teamleder ba kvinnene hente kosten sin for å feie Ebola ut av landsbyen, var det ikke mange minuttene før alle kostet og sang og danset.

Ebola kelibe – Ebola forsvinn!

Ebola, du har ingen plass hjemme hos oss, i landsbyen vår, i landet vårt,

Ebola forsvinn!

Feiekost effektiv mot ebola?
De danser, mens støvet fyker rundt dem.

Klor og såpe er effektiv beskyttelse mot ebola, mens feiekost strengt tatt ikke står på listen over beskyttelsestiltak. Men sikkert er det at noen minutters sang og dans er velkommen moro i en hverdag fylt av sorg og redsel for hvem som blir neste ebola-offer.

Men Mariam i UNICEF og kollegene hennes driver ikke bare med tull og fanteri. Hun bygger tillit, vinner dem over, forteller kvinnene hvordan de kan beskytte seg og familien sin mot ebola og hvor viktig det er å varsle med en gang noen blir syke. At det er viktig at absolutt alle som har vært i kontakt med en som er syk eller død registreres som kontakter for å følges tett opp i smitteperioden på 21 dager.

Et problem er at ikke alle kontakter identifiseres, og noen kontakter forsvinner og kan ikke følges opp før det er for sent. De slipper gjennom maskene i sikkerhetsnettet og hindrer at spredningen av sykdommen stoppes effektivt.

Dette skjønte feiekost-balletten i Foumba. To dager etter besøket vårt i landsbyen hadde kvinnene snakket mer sammen og kom med en liste på syv nye smittekontakter som helsemyndighetene ikke visste om.

Kanskje greidde de likevel å feie ebola ut av Foumba?

Fakta om Guinea
Innbyggertall11,45 mill
HovedstadConakry
BNI per innbygger460 USD
Forventet levealder55,9 år
Barnedødelighet101 / 1000
Alfabetisme25,3 %
Barn i grunnskole83,5 %

Kilde:
UNICEF State of the World’s Children 2015

Anne Skatvedt er sekondert av NORCAP til UNICEF i Guinea Conakry. UNICEF samordner arbeidet med sosial mobilisering gjennom myndighetenes sentrale ebolaenhet og prøver å sikre at over tjue nasjonale og internasjonale samarbeidspartnere til sammen dekker de viktigste arbeidsoppgavene og geografiske områder og unngår å tråkke i beina på hverandre. Anne er til daglig pensjonist etter mange år med UNICEF i felt.

Les flere blogginnlegg

More must be done

En by i ørkenen

Jentene fra Niger

The people of Haiti need us

Unicef