Dør til dør på leting etter fru Camaras ebola-kontakter

  • sensibilisation_partenaires_unicef_kindia_1.jpg

    Under en bod-til-bodaksjon på fisketorget i Kindia forteller forteller sosiale mobilisatorer om hvordan ebola smitter, hvordan man kan beskytte seg og hvor viktig det er å sjekke tempen og mulige ebolasymptomer til inkubasjonstiden er over.
  • 20150404_145959.jpg

    Anne Skatvedt jobber med ebola i Guinea og får mange ganger om dagen sjekket tempen med en «flash». Deretter er det grundig håndvask før dører åpner seg, som her ved behandlingssenteret for ebolapasienter i Kindia.

Fatoumata Camara i Kindia i Guinea var en god datter. Hun var hustru og mor, en god nabo og en populær fiskehandler  på Yenguema-markedet midt i byen. Så populær var hun at da hun døde den siste søndagen i mars demonstrerte slekt og venner utenfor likhuset for å få henne utlevert og gi henne en tradisjonell begravelse. Det fikk de ikke. Kroppen til fru Camara ble som alle andre ebola-mistenkte håndtert av beskyttelses-kledte eksperter fra Røde Kors, lagt i en hermetisk lukket plastsekk og omgående begravet med bare de aller nærmeste til stede, i trygg avstand fra selve graven. Skremselet EBOLA var tilbake i Kindia!

Men før det hadde fru Camara stelt for sin syke mor i bydelen Kolliady. Da moren døde, stelte datteren istand stor begravelse med slekt, venner, naboer og kolleger fra fisketorget. Hun hadde rukket å flytte tilbake til mann og barn i Caravanserail og gå på jobb da laboratorietestene viste at moren var død av ebola. Noen dager senere ble fru Camara selv dårlig og lagt inn på den lokale klinikken. Hun ble ikke bedre, så familien flyttet henne til et annet sykehus hvor hun like etter døde.

En syk – 214 kontakter
En uke senere hadde fylkesmyndighetene mot ebola, med meget aktiv støtte av bl.a. UNICEF og Verdens Helseorganisasjon, sporet opp 214 “kontakter” – folk som følges opp daglig i hele den 21 dager lange  inkubasjonstiden. Mange av dem er helsepersonell fra de to klinikkene som ikke skulle ha tatt imot henne, men straks sendt henne til det spesielle behandlingssenteret for ebola. Hele familier følges opp, oppfordres til å holde seg borte fra jobb og sosiale aktiviteter, utstyres med en sekk ris og pengesedler tilsvarende 20 kroner for å ha til saus på risen i de tre ukene. Hver dag kommer folk rekruttert av UNICEF eller WHO innom for å sjekke om noen har feber eller andre symtomer. I så fall haster det å få dem til behandlingssenteret. Kommer de tidlig under behandling, er sjansene for å overleve bedre, og risikoen for å smitte familie og naboer er mindre.

Ebola er ikke noe nytt i Kindia, gjennom det siste året er 110 tilfeller påvist, 83 av dem overlevde ikke. Men nå hadde det vært stille lenge, Kindia var iferd med å erklæres ebola-fri. Men før guvernøren rakk å kalle inn pressen, gikk altså alarmen igjen på ebola-laboratoriet rett utenfor byen. I hele landet er langt over tre tusen mennesker registrert som bekreftede ebolatilfeller, over to tusen av dem er døde. Men 1 200 mennesker har hatt sykdommen og overlevd.

Uvitenhet aller farligst
Det er positivt at mange fru Camaras kontakter er sporet opp, det betyr at folk har en viss tillit til behandlingsapparatet og at de ikke gjemmer seg eller flykter. Men fiskehandlerne, fru Camaras kolleger, er hardt rammet. Mange kunder tør ikke lenger gaa paa fisketorget. De er redd for ebolasmitte både fra fisk og fiskehandlere.

Her er det ikke folk som jeg som tar et tak, selv om jeg er koordinator for sosial mobilisering i UNICEF i Guinea. UNICEF planlegger, men medarbeiderne som banker på døra er ikke utlendinger eller andre fremmede. Det er folk fra nabolaget; datteren til naboen, det er speiderlederen i kvartalet, eller imamen eller styremedlemmet i den lokale fiskehandlerforeningen. Det er de som har tillit og blir sluppet inn. Det er de som har fått opplæring, og det er de som forklarer hva man skal gjøre hvis symptomer som oppkast eller feber dukker opp. Og det er de som også sjekker at det ikke allerede er familiemedlemmer som er syke, og som vet hva som er farlig og hva som er trygt.

Fakta om Guinea
Innbyggertall11,45 mill
HovedstadConakry
BNI per innbygger460 USD
Forventet levealder55,9 år
Barnedødelighet101 / 1000
Alfabetisme25,3 %
Barn i grunnskole83,5 %

Kilde:
UNICEF State of the World’s Children 2015

Anne Skatvedt er sekondert av NORCAP til UNICEF i Guinea Conakry. UNICEF samordner arbeidet med sosial mobilisering gjennom myndighetenes sentrale ebolaenhet og prøver å sikre at over tjue nasjonale og internasjonale samarbeidspartnere til sammen dekker de viktigste arbeidsoppgavene og geografiske områder og unngår å tråkke i beina på hverandre. Anne er til daglig pensjonist etter mange år med UNICEF i felt.

Les flere blogginnlegg

More must be done

En by i ørkenen

Jentene fra Niger

The people of Haiti need us

Unicef