Næringslivet må ta ansvar for "Euro orphans"

  • uni179587.jpg

    Euro orphans
    Mellom en halv og 1 million barn i Europa bor uten en eller begge foreldre, fordi de jobber i et annet land

Mellom 500 000 og en million europeiske barn vokser opp uten en eller begge foreldrene som følge av at de har reist utenlands for å finne arbeid.

Dette kan ha positive konsekvenser for barna, som at de får mulighet til å kjøpe bedre mat, får tilgang på helsetjenester og bedre klær. Men det kan også sette de i en situasjon hvor flere av deres grunnleggende rettigheter brytes. 
Dokumentarfilmen ”I am Kuba”, som ble sendt på NRK forrige uke ga oss innblikk i en situasjon som blir mer og mer vanlig for Europeiske barn

En direkte konsekvens av at foreldre drar ut av hjemlandet for å finne arbeid er at barna får mindre tid og kontakt med foreldrene. Dette er ikke i seg selv nødvendigvis et rettighetsbrudd, men det kan være i konflikt med barnekonvensjonens art. 7 om barns rett til å kjenne sine foreldre og få omsorg fra dem, og art. 18 om at foreldrene skal ha hovedansvaret for barnets oppdragelse og utvikling.

Samtidig kan forsørgerbyrden på barna, særlig de som har mindre søsken føre til at de mister retten til fritid og mulighet til skolegang. Fraværet av foreldrene som omsorgspersoner kan også føre til at de utvikler psykiske lidelser og gjøre de mer utsatt for eksempelvis utnytting.

UNICEF Norge vil understreke at det er hjemlandet som er ansvarlig for å påse at barna får ivaretatt sine grunnleggende rettigheter, herunder at det finnes sosiale program som hjelper familier som lever i fattigdom, slik at barna kan få ivaretatt retten til å vokse opp med sine foreldre. Men vi ser at i takt med en økende økonomisk krise i Europa, så svekkes de offentlige velferdsordningene for barn over store deler av Europa.

I tillegg til at statene har et tydelig ansvar vil UNICEF peke på at næringslivet spiller en viktig rolle

I Prinsipper for barn og næringslivets samfunnsansvar som UNICEF lanserte i 2012 peker vi på 10 konkrete prinsipper som skal bistå næringslivet i å ivareta barns grunnleggende rettigheter, og som skal fremme en utvikling til det beste for barna.

I prinsipp nr. 3 Tilrettelegge for gode arbeidsvilkår for unge arbeidere, foreldre og andre omsorgspersoner – understreker vi nettopp behovet for særlig fokus på arbeidsforholdene til de ansatte. Herunder hvordan bedriften kan legge til rette for fleksibel arbeidstid, mulighet for avspasering og støtte utøvelsen av foreldreskapet til utenlandske arbeidere (tilgang til internett, skype, kurs og seminar om foreldreskap).

Næringslivet opererer ikke utelukkende i et marked, men også innenfor rammene av et lokalsamfunn, og i stadig større grad innenfor et globalt samfunn. UNICEF ønsker å tydeliggjøre hvilket ansvar næringslivet selv har, og hvordan de på best mulig måte kan ivareta dette ansvaret.

 

Merete er kommunikasjonsdirektør i UNICEF Norge. Hun har tidligere vært aktiv som lokalpolitiker og blant annet vært byråd for byutvikling i Oslo. Hun er utdannet journalist fra Norsk Journalisthøgskole.

  • Syriske barn på flukt

Sammen kan vi gjøre 2015 til et bedre år for barn!

Norge gir ikke barna kunnskap om rettigheter

Rettigheter skaper trivsel på skolen

Unicef