Smil gjennom tårer - tilbake på skolebenken i Liberia

  • _mg_7339.jpg

    Helvina (10) Liberia
    Helvina (10) smiler gjennom tårene. Hun mistet moren og 19 familiemedlemmer på grunn av Ebola-epidemien. Nå er hun tilbake på skolen, og prøver å se fremover.

Hun blir stille, snur hodet bort fra meg. Øynene fylles av tårer. Hun legger armene i kors, det er nesten som om hun forsøker å holde seg selv sammen før tårene renner over kanten og lager små bekker som renner ned over kinnet hennes og ned på kraven på den nye skoleuniformen som nå har våte flekker. Hun lager ikke en lyd. Det gjør så uendelig vondt å se hvordan Helvina(10) fortsatt lider.

En time tidligere er jeg sammen med Helvina på soverommet hennes. Hun sitter i den øverste køya i køyesenga og trykker teppet ned mellom madrassen og sengerammen. Å re senga er en av hennes daglige morgenoppgaver. Deretter henter hun vann i brønnen utenfor til morgenstellet før hun spiser frokost. Deretter tar hun på seg den marineblå skoleuniformen og knyter de gule båndene i en sløyfe før hun plukker opp den rosa Hello Kitty sekken og drar til skolen.

Helvina (10) Liberia

I Liberia åpnet skolene igjen 16 Februar etter å ha vært stengt i 7 måneder, først på grunn av sommerferie, deretter på grunn av ebola. Ikke alle klasserommene ble umiddelbart fylt med lyden av barnelatter og lærere som underviser. Det har vært litt forvirring rundt hvilken dato skolene skulle åpne igjen, derfor er det noen barn som starter først den 2.mars. Noen skoler må også utbedre vann- og sanitærfasilitetene for at skolemiljøet skal være sikkert nok mens kampen mot ebola fortstat pågår.

Utenfor Zoe Louise Preparatory school står det en lang kø av elever som venter på å vaske hendene i klorvann. Jeg kjenner igjen de store bøttene. De er grønne med UNICEF og USAID-logoer på. Denne bøtta hører til er en av de over 7000 hygienepakkene UNICEF har sendt ut til skoler over hele Liberia. Pakkene skal gjøre skolene i stand til å følge de nye reglene som er laget for skolene. Reglene, eller prosedyrene, er en minimumsstandard for hvordan skolene skal forholde seg til hygiene, renhold og screening av elever i en ebolakontekst.

Håndvask Liberia

Etter å ha vasket hendene måler en av lærerne temperaturen på elevene. Helvina fortalte meg at en av vennene hennes hadde feber forrige fredag og fikk ikke komme inn. Jenta ble veldig lei seg og gråt og gråt, men skolen ga ikke etter. Risikoen er for stor. Man trenger bare ett barn med ebola i skolegården for at hele skolen skal stå i ebolabrann.

Desverre sa vet Helvina alt for godt hvor fort viruset sprer seg og hvor dødlig det kan vaere. I august ble tanten hennes, som arbeider som sykepleier, smittet. Tanten smittet sin søster som også var Helvinas mor. Totalt 19 medlemmer av den lille jentas familie døe, inkludert moren som var 6 måneder på vei med en liten søster eller bror til Helvina.

Faren til jenta, som var separert fra moren før ebola, flyttet Helvina til seg og familien, men han klarte ikke aa fortelle henne hvorfor. Han sier til meg at Helvina forsto at noe var galt og flere ganger pakket hun sekken sin og satte av gårde for aa lete etter moren. "Mamma pleier å ringe når hun er i Accra, jeg forstår ikke hvorfor hun ikke ringer", erindrer faren at jenta sa mange ganger. Hun stilte alle disse spørmålene jeg ikke kunne svare på. Det var bare for mye, sier han til meg og sukker. Da han endelig klarte å fortelle den lille jenta si om morens død, så gråt Helvina i flere dager.
Helvina utenfor skolen

Jeg er sammen med Helvina og en kameramann på skolen for å lage en video om at barna er tilbake i klasserommene i Liberia. Jeg spør henne om hva som er favorittfaget. Staving, svarer hun med det søteste smilet. Hun er virkelig vakker, sier jeg til faren. Ja, hun ser akkurat ut som moren sin. Når jeg ser på henne så ser jeg moren hennes, sier han og ser ned i bakken og roter i grusen med skotuppen.

Jeg fortsetter intervjuet. Hva liker du å gjoere når du ikke er på skolen? Leke! Nå har jeg funnet meg en bestevenninne og vi tøyser og tuller og så ler vi.

Jeg vet vi må over på mindre hyggelige spørsmå,l og jeg kjenner at jeg gruer meg. Hun er forberedt på intervjuet, men jeg kjenner at jeg kvier meg. Jeg spør henne: "Hvorfor flyttet du til Barnesville og begynte paa denne skolen?" Smilet blir umiddelbart borte. "Ebola drepte moren min, tantene mine, onklene mine og bestemor, saa jeg maatte flytte hit".

Hun snur seg bort fra meg. Øynene hennes fylles av tårer, mine øyne fylles av tårer. Hun gråter stille. Jeg setter meg ned på huk foran henne, tørker tårene som nå er blitt til små bekker i ansiktet hennes. Jeg holder rundt henne mens hun fortsetter aa gråte, stille.

Klasserom Liberia

Klasserom over hele Liberia er fylt med barn som er berørt av den verste ebolaepidemien i verden som vi vet om. Alle er berørt på en eller annen måte. Alle barna i skolealder har gått glipp av viktig utdanning. Mange har mistet familiemedlemmer, venner og naboer. Noen er blitt foreldreløse. Barn har dødd av sykdommer man lett kan behandle, fordi helsevesnet hadde kollapset eller fordi man ikke turte å oppsøke hjelp i frykt for å få ebola. Det er barn i Liberia som nå har meslinger og kikhoste, fordi de ikke har fått vaksinene de skal ha. Foreløpig ser vi bare konturene av de mange konsekvensene epidemien har ført med seg.

Lærerne på skolene i hele landet må finne måter å støtte barna som fortsatt bearbeider det de har opplevd. Derfor har UNICEF allerede trent lærere på psykososial støtte. UNICEF har også mye erfaring med å jobbe med barn i nødsituasjoner. Av erfaring vet vi at skole er viktig for at barna skal klare seg. Skolehverdagen normaliserer hverdagen til barna og de får andre ting å tenke på og et friminutt fra de mange vanskelige tankene som mange sliter med. Vi kan desverre ikke ta smerten bort fra barna, men vi kan hjelpe dem til å lære å takle den og finne styrke til å gå videre.

Helvina (10) Liberia

Helvina har sluttet å gråte. Vi går tilbake til å snakke om venner og morsomme ting, og på få sekunder er hennes svært sjarmerende smil tilbake. Så hva vil du bli når du blir stor, spør jeg?

Ansiktet blir brått alvorlig igjen. Jeg vil bli lege slik at jeg kan hjepe mennesker slik at de ikke blir syke og dør, sier hun.

Og du kommer til åbli en fantastisk lege en dag, svarer jeg.

Helene og Helvina
Fakta om Liberia
Innbyggertall4,3 mill
HovedstadMonrovia
BNI per innbygger370 USD
Forventet levealder61 år
Barnedødelighet71 / 1000
Alfabetisme43 %
Barn i grunnskole41 %

Kilde:
UNICEF State of the World’s Children 2015

Helene har harbeidet som kommunikasjonsrådgiver i UNICEF Norge i 6 år

Gjennom jobben reiser hun en del i felt for å dokumentere UNICEFs arbeid. Helene arbeidet for UNICEF i Liberia, i forbindelse med Ebolaepidemien 2014/2015 og jobbet med krisekommunikasjon på regionkontoret til UNICEF i Vest- og Sentralafrika i 2016.

Les flere blogginnlegg

More must be done

En by i ørkenen

Jentene fra Niger

The people of Haiti need us

Unicef