Sammen kan vi gjøre 2015 til et bedre år for barn!

  • uni174577_largecomp.jpg

    Syriske barn på flukt
    Syrias barn er blant de som er hardest rammet av krig og konflikt i 2014. La oss alle bidra til at 2015 blir et bedre år for verdens barn, er oppfordringen fra UNICEF Norges generalsekretær Bernt G. Apeland.

Det året som nå er i ferd med å ebbe ut har vært et grusomt år for barna. De barbariske drapene på 132 skoleelever i Pakistan rett før jul satte et stort, svart punktum for året 2014 – et år der direkte angrep, vold og overgrep mot barn har blitt stadig mer utbredt.

Barn har blitt drept i klasserommet og mens de sov i sengene sine. De har blitt foreldreløse, kidnappet, torturert, voldtatt og rekruttert til væpnede grupper. Tallene taler for seg.

I Den sentralafrikanske republikk er 2,3 millioner barn rammet av den blodige borgerkrigen. Mer enn 430 barn er drept og lemlestet - tre ganger så mange som i 2013. Og flere tusen har endt som barnesoldater.

I Syria er mer enn 7 millioner barn rammet av konflikten. Tallet på drepte barn har økt til mer enn 11000. Og i løpet av det siste året er 105 syriske skoleelever drept i angrep på 35 skoler.

I Gaza ble 538 palestinske barn drept og 54000 mistet sine hjem under konflikten i sommer. Mens i Sør-Sudan er nesten 750.000 barn fordrevet fra sine hjem, mer enn 600 barn er drept, og minst 12000 er rekruttert som barnesoldater siden borgerkrigen startet i fjor.

I Pakistan er angrep på skoler dessverre ikke uvanlig. De siste årene har Taliban stått for flere hundre angrep på skoler i landet.  I Nigeria er det terroristene i Boko Haram som angriper, kidnapper og dreper skolebarn.

Til sammen lever 230 millioner barn i områder rammet av væpnet konflikt.

Sett i et lengre perspektiv er det likevel mye positivt å notere seg. I november feiret vi Barnekonvensjonens 25 årsdag, og kunne se tilbake på fantastiske fremskritt. Barnedødeligheten er halvert, antall barn som ikke går i skole er halvert, og antall barn utsatt for grovt barnearbeid er nesten halvert. Denne positive utviklingen trues av krig og konflikt som rammer barn direkte og samfunnene de lever i. Håp og fremgang blir byttet ut med håpløshet og ødeleggelser.

Når voksne går til krig, går barna til grunne. De som i morgen skal ha ansvaret for å bygge opp landet sitt står i fare for å ende som en tapt generasjon: En generasjon som mangler trygghet, skolegang og gode helsetilbud. En generasjon som ikke er rustet til å ta kontroll over sin egen fremtid og utvikling.  

Det siste skoleangrepet i Pakistan blir omtalt som ”Pakistans Utøya”. Mens Norge møtte terroren med mer åpenhet og mer demokrati, må Pakistan nå svare med mer utvikling og mer utdanning. Utdanning er det beste våpenet mot fundamentalistene. Det har Malala vist oss med all tydelighet. Her må verdenssamfunnet både støtte og utfordre pakistanske myndigheter til økt satsing.

Kunnskap og informasjon gjør de unge bedre rustet til å stå imot fundamentalistenes propaganda. Skolen gir de unge håp for fremtiden, et håp om at de kan tjene til livets brød og bidra med noe nyttig i samfunnet. Man kan ikke vente med å prioritere utdanning til det blir fred og orden. Utdanning er nøkkelen til utvikling – og nøkkelen til fred.

Lediggang fører på sin side til at barn og unge lettere blir bytte for menneskehandlere, barnearbeid og væpnede grupper.

Barn i krigssoner mister ofte muligheten til skolegang. I Syria er for eksempel en fjerdedel av skolene bombet i stykker eller blir brukt til militære formål. I Sør-Sudan skjer det samme; 400 000 barn har mistet muligheten til å gå på skole.

Det er allerede klare regler mot å angripe barn i internasjonal humanitær rett. Det vi trenger i tillegg en sterkere beskyttelse av skoler og skoleområder, mot at de blir brukt som militære anlegg eller okkupert av væpnede grupper. 

Selv om 2014 har vært preget av krig og konflikt, har vi også tatt viktige skritt i riktig retning. Det meste av det vi har oppnådd de siste 25 årene kan ingen ta fra oss: Akkurat nå vandrer de nemlig blant oss - 90 millioner barn er reddet siden 1990. Flere barn overlever sine fem første leveår, fordi de har fått livsviktige vaksiner, bedre ernæring og foreldre som har gått lenge nok på skole til å vite hvordan de bedre kan beskytte barna sine.  Færre mødre dør under fødsel. Flere har tilgang på rent drikkevann. Og ikke minst, den ekstreme fattigdommen er halvert.

Skal vi klare å utrydde all ekstrem fattigdom i løpet av de neste 25 årene, må vi ikke gi inn for de ødeleggende kreftene i verden. 2015 tegner til å bli nok et år preget av uro. Samtidig satser vi i UNICEF på å vinne nye seire i kampen for barns overlevelse, helse og utdanning.

”Jeg tror ikke mennesket er ondt, eller at mennesket er godt. Jeg tror at mennesket er delvis ondt og delvis godt. Hvilken side som skal få vokse og utvikle seg avhenger av oss selv”, skrev Jens Bjørneboe i boka ”Stillheten”. Jeg tror Bjørneboe har rett – det avhenger av oss selv om vi fortsetter å jobbe for at utviklingen skal gå i riktig retning.

Vi kan velge å dyrke og utvikle det gode i oss. Hardt arbeid og troen på at det er mulig er avgjørende for at utviklingsarbeidet skal fortsette å gi positive resultater. Vi må tillate oss å glede oss over de seirene vi har vunnet, samtidig som vi fokuserer på det som gjenstår. Vi i UNICEF og alle andre hjelpeorganisasjoner er avhengig av både moralsk og økonomisk støtte for å videreføre arbeidet vårt.

Hvert enkelt barn som strever for en bedre fremtid må bli sett, lyttet til og tatt på alvor. Det gjorde inntrykk da Kailash Satyarthi ba om en tom stol under fredsprisutdelingen. Den tomme stolen har tidligere representert fredsprisvinnere som Liu Xiaobo og Aung San Suu Kyi. Denne gangen symboliserte den de mange millioner tause barna som vant fredsprisen sammen ham, men som ikke fikk plass i Oslo Rådhus.

”Jeg står her for å representere lyden av taushet, harmløshetens rop og det usynliges ansikt. Jeg er kommet hit for å formidle våre barns stemmer og drømmer; våre barn, fordi de er alle våre barn”, sa Satyarthi i sin Nobel-tale.

Å rope høyt ut mot brudd på barns rettigheter er noe av det viktigste vi kan gjøre. Det er ikke bare moralsk riktig. Det er også økonomisk lønnsomt.  Hvis vi sørger for at barn over hele verden får det bedre, vil vi i fremtiden få sterkere samfunn med høyere økonomisk vekst og mer bærekraftig utvikling. Får alle barn gå på skole, blir de mer produktive arbeidstakere og bedre i stand til å styre utviklingen i samfunnet.

2015 - ett nytt år og en god anledning til å bestemme seg for å satse på det gode. Hvis hver og en av oss står opp mot urettferdighet og støtter det internasjonale arbeidet for utvikling, kan vi sammen jobbe for at 2015 blir et bedre år for verdens barn – morgendagens voksne.

 


 

mereteajs bilde

Merete er kommunikasjonsdirektør i UNICEF Norge. Hun har tidligere vært aktiv som lokalpolitiker og blant annet vært byråd for byutvikling i Oslo. Hun er utdannet journalist fra Norsk Journalisthøgskole.

  • Bernt Apeland i CAR

Riktig god jul til deg og verdens barn

Hvilken framtid har verdens barn?

Hvordan kan næringslivet sikre barns rettigheter?

Unicef