Du er her:

Unicef

Når barnet ditt faller utenfor

Når barnet ditt faller utenfor
De andre barna har lært seg at det beste er å ignorere ham. Da slipper de å være målet for frustrasjonen og sinnet hans, forteller moren til den 13 år gamle gutten.
Gutten vår hadde raserianfall, slo og var frustrert de første årene på skolen. Først i 4.klasse fikk vi navn på oppførselen; ADD, Tourette og en autismespekterdiagnose. Lærerne og foreldrene i klassen møtte oss med forståelse da vi informerte om situasjonen, men virkeligheten var en annen. Da sønnen vår veltet pulten eller kastet skolebøkene på skolen, skygget de andre elevene banen. Gutten vår var helt alene og det gjorde ham enda mer fortvilet.

Ønsket om å bli inkludert
Ønsket om å bli inkludert var inderlig. Et par av foreldrene har ved to anledninger forsøkt å ta han inn i varmen, ved å invitere ham til pizzakveld. Gutten som kom hjem fra de kveldene har vi aldri sett gladere. I tillegg fikk vi høre at han oppførte seg eksemplarisk. Dette er tilbakemeldinger som brenner seg fast i hjertet. Like fastbrent er alle opplevelsene jeg som mor skulle ønske at jeg kunne ha beskyttet ham mot.  Som på  klassefestene hvor ingen  hilste når han kom, og da han blie sittende for seg selv på skolekjøkkenet mens de andre barna danset.
Barn trenger hjelp av trygge voksne til å omgås krevende barn
Vi bestemte oss for at 7.klasse skulle bli en frisk start og inviterte hele klassen på Gokart og pizza da han hadde bursdag. De fleste kom, og vi tenkte at nå blir han i alle fall invitert i noen sin bursdag tilbake. Slik ble det ikke. Det har vært mange tårer. Han har grått om kveldene og sagt at han ikke vil leve - at han ikke passer inn her på jorda. Det er hjerteskjærende og ubeskrivelig vondt også for oss voksne. Vi skulle så gjerne gitt de andre barna anledning til å erfare hvor morsom, kjærlig og intelligent han er - når han er sammen med mennesker han er trygg på, og som er glad i ham. Vi forstår at det er vanskelig for barn å forholde seg til en som plutselig kan klikke. Vi klandrer ikke barna for dette, men tenker at barn trenger hjelp av trygge voksne til å omgås krevende barn.

Vendepunktet
Vi kunne ikke lenger la ham leve i fortvilelse og ensomhet og søkte han inn på en spesialavdeling for barn som av ulike årsaker ikke finner seg tilrette i den "vanlige" Steinerskolen. Det skulle vise seg å være en klok beslutning. Han fungerer nå i en liten gruppe med andre ungdommer med like erfaringer, og sammen får de hjelp av forståelsesfulle voksne til å bygge vennskap, føle trygghet sammen med andre og  lære å akseptere hverandre. Å se bakenfor frustrasjon og utagering er alle voksnes ansvar, og de "vanskelige" ungenes eneste mulighet til å få en sårt tiltrengt plass i fellesskapet.

Mor til gutt på 13 år.
Hjelp oss å dele kampanjen "Elsk meg!", slik at flere barn blir sett, akseptert og inkludert  i fellesskapet: Til kampanjesiden på Facebook.  Eller del lenken Den Ene