Du er her:

Unicef

Den stille og innadvendte

Den stille og innadvendte
Heidis barndom var preget av uro og svik. Nærheten til en betydningsfull voksen som så bak den utilnærmelige fasaden, gav Heidi troen på at livet kunne bli godt, og at hun kunne bli noe.

- Jeg levde nok på mange måter like mye i en oppdiktet verden, gjennom bøkene, som i den virkelige verden. Jeg leste ofte og mye. Gjerne om barn som hadde det vanskelig, som meg selv, men som reiste seg og vant. Jeg satt på det rosa rommet mitt og skrev små dikt og historier, tegnet og malte, forteller Heidi (43).

I dag bruker hun barndommens pasjon for ord i sitt virke som journalist og foredragsholder. Hun leker seg av og til foran kamera og estetikken som var så viktig for henne som barn finner veien til lerretet og malerier med innslag av barn og lys.

Isdronningen Hun var et stille barn og snakket ikke så mye. Det var ikke så mange barn der hun vokste opp, men de som var der, lekte sammen, gjerne cowboy og indianer, boksen går, eller var bare ute i naturen. Selv om hun likte å leke, var hun stille i møte med andre barn.

-Jeg var ikke den som tok initiativ til nye bekjentskaper og jeg delte minimalt med følelser. Jeg var redd for å bli glad i andre mennesker og oppleve at de kunne komme til å vende meg ryggen på et tidspunkt, sier hun.

Som voksen tenker hun at redselen skyldtes frykten for ikke å tåle flere tap av kjærlighet. Hun husker noen kalte henne isdronning. Det såret og hun ønsket så inderlig at de kunne forstå hvorfor hun ikke kunne slippe noen inn på seg.

Den ene som så bakenfor Farmor var viktig fordi hun alltid var tilgjengelig. Hun hadde alltid ekstra middag og Heidi fant ro til å gjøre lekser. Hun klarte, gjennom sitt nærvær og blikk for hva som interesserte Heidi, å gi henne troen på seg selv.

- Farmor kom ofte med de diktbøkene hun visste at jeg likte og hun ga rom for at jeg kunne være meg selv og finne næring i sanseinntrykkene, forteller Heidi.

Hun brukte kunst og estetikk for å komme bak den utilnærmelige fasaden hennes og oppmuntret Heidi til å realisere sine drømmer. Dessuten ga hun henne kjærlighet. Det hun lengtet mest etter i hele verden.

- Jeg husker ordene fra bestemor og har selv adoptert dem i dagligtalen: ”Å få barn er en gave, det er alltid en gave”.

Bestemor hadde syv barn og hadde kjærlighet til alle. Heidi har i dag selv fire barn i alderen 6 år – 23. Kjærlighetsbudskapet fra farmor er det hun først og fremst har tatt med seg som den essensielle ingrediensen i møte med egne barn.

Møte med barn I dag er Heidi ofte i møte med barn, både egne og andres. Hun holder foredrag om det å vokse opp med utfordringer, men først og fremst om viktigheten av lommer med egentid og viktigheten av å ha noe, eller noen som gir barnet tro på fremtiden.

Heidi gir stemme til den gruppen som kalles de stille barna. Gjennom foredragsvirksomhet og møte med media forteller hun hvorfor hun selv klarte seg så godt og betydningen av drømmer.
Hun er opptatt av å formidle at det ikke er noen fasit på hvordan voksne skal møte denne gruppen, men et godt råd vil hun gi:

- Gi et smil og en oppmuntrende kommentar til alle. Det synes ikke alltid utenpå hvem som sliter, men noen av barna som har utfordringer hjemme er underernærte på oppmuntring og kjærlighet, så det vil garantert gjøre dagen deres bedre, sier hun.

Heidi har sammen med broren Tor Steinar fronten UNICEF-kampanjen "Elsk meg!", som handler om å få voksne til å se bakenfor barns utfordrende atferd. 

Hør hele historien til  Heidi og Tor Steinar.
og del gjerne kampanjen "Elsk meg!" med dine venner.