Du er her:

Unicef

Barn er ikke vanskelig

Jeg husker ei jente som da hun var voksen og husket tilbake, sa: ”Jeg husker jeg håpet at læreren min skulle se - og forstå - det som sto skrevet mellom linjene!”

Barn er ikke vanskelig. Barn kan ha det vanskelig.

Barn trenger å bli sett, likt og forstått for det de ér, ikke det de gjør. Så enkelt og så vanskelig. Barn forstår mindre enn oss av hvorfor de er som de er og gjør som de gjør. Vanskelige følelser og krefter tar ofte over og styrer reaksjoner og væremåte. Vennlighet, overbærenhet, positiv oppmerksomhet, oppmuntring, inkludering og støtte kan være avgjørende for å roe ned et urolig indre. Med et roligere indre, vil det gis overskudd til at barns positive kvaliteter og egenskaper kommer fram. Tankene klarner og noen ganger løsner også ordene. De viktige ordene som kanskje kan forklare og formidle hvor skoen trykker. Dessuten kan det gis tro på at det finnes hjelp.

Barn er ofte sin egen strengeste dommer.

Barn tar på seg skyld og ansvar selv om det ofte ikke ser slik ut for oss voksne – og barn føler seg ofte ”slemme”, dumme og utilstrekkelige når de opptrer uakseptabelt. Barn har en lei tendens til å leve opp til omgivelsens forventninger, som et selvoppfyllende profeti.
”De eneste gangene de ser meg er når jeg lager bråk”, sier Sverre.
Sverre trenger å bli sett. Derfor lager han bråk, selv om han egentlig savner en venn. Den stille, passive jenta (eller gutten), ofte kalt ”sjenert”, kan fortsette sitt mønster av samme grunn – og savner også en venn. Èn som ser at hun/han er mer enn bare stille.
Som foreldre til barn-, eller som ansatt i barnehage eller skole/SFO, som nabo, slektning, fotballtrener eller  fritidsinstruktør, har vi alle en mulighet til å kunne utgjøre den vesentlige forskjellen som gjør at barn fatter nytt håp og tro på en enklere framtid. Vi må se igjennom atferden for å få øye på kvalitetene på innsiden.

Å møte barn med positive forventninger

”Vi har plass til én til” er et godt foreldreutsagn og uttrykker en forståelse, en innstilling og en holdning der det bare vil være kreativiteten som stopper for idéene. Det kan handle om å invitere med hjem, la barn delta ved middagsbordet, være med på tur, få medvirke i planleggingen/gjennomføringen av aktiviteter, utflukter, bursdagsfeiring osv. Dette betyr å møte barn med positive forventninger.

Å få oppleve seg selv som en verdifull medspiller, kan være én nøkkel til å frigjøre barns ressurser og positive kvaliteter. For barn VIL så gjerne, men de får det ikke alltid til – alene. Ei jente sier det sånn: ”Det er bare jeg som kan klare det. men jeg klarer det ikke alene”. Ingen klarer seg alene.

Emilie C. Kinge, spesialpedagog, PP-rådgiver, kursholder og fagbokforfatter

Besøk Emilie Kinges nettside: www.emiliekinge.no

Hjelp oss å dele kampanjen "Elsk meg!", slik at flere barn blir sett, akseptert og inkludert  i fellesskapet: Til kampanjesiden på Facebook.  Eller del lenken Den Ene.