Du er her:

Unicef

Barnekonvensjonens historie

"FNs konvensjon om barnets rettigheter" ble vedtatt av medlemslandene i FN 20.november 1989. Dette hadde ikke vært mulig uten en rekke viktige hendelser gjennom hele 1900-tallet. Les mer om barnerettighetenes historie her.

1924: Det tidligere FN, Folkeforbundet, vedtar fem artikler om barns rettigheter. De blir en del av ”Genève-deklarasjonen”, som er et sett med regler om menneskers rettigheter.

1946: UNICEF, United Nations International Children’s Emergency Fund, blir dannet for å hjelpe barn i vanskelige situasjoner og å arbeide for barns rettigheter. Siden er navnet endret til United Nations Chilren’s Fund, men forkortelsen er beholdt.

1948: ”Genève-deklarasjonen” omarbeides, og FNs generalforsamling vedtar ”Verdenserklæringen om menneskerettighetene”. Den omfatter rettighetene til alle mennesker i verden – både barn og voksne.

1950: Europarådet vedtar ”Konvensjonen til beskyttelse av menneskerettigheter og grunnleggende Frihetsrettigheter”, som bl.a. handler om barns og unges rettsstilling og om undervisning.

1959: FNs generalforsamling vedtar ”Erklæringen om Barnets Rettigheter”. Den innholder 10 artikler som handler om barns rettigheter.

1961: Europarådet vedtar ”Den europeiske Sosialpakt” som bl.a. skal beskytte barn og unge mot å bli utnyttet, for eksempel gjennom barnearbeid.

1966: FNs generalforsamling vedtar to konvensjoner om menneskerettigheter: ”Konvensjonen om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter” og ”Konvensjonen om borgelige og politiske rettigheter”. Begge konvensjonene understreker at barn har en rekke grunnleggende rettigheter.

1971: FNs generalforsamling vedtar en konvensjon om rasediskriminering.

1979: Dette er det Internasjonale Barneåret. Polen foreslår at det ut fra ”Erklæringen om Barnets Rettigheter” fra 1959 blir laget en konvensjon om barnets rettigheter.

1980: De som jobber med menneskerettigheter i FN, ber en arbeidsgruppe lage et forslag til en konvensjon om barnets rettigheter. Arbeidsgruppen har representanter fra 43 land.

1983: 50 frivillige organisasjoner (NGOer) som arbeider med saker som gjelder barn, går sammen om å hjelpe arbeidsgruppen med ideer og forslag til Barnekonvensjonen.

1989: Den 20. november – akkurat 20 år etter at ”Erklæringen om Barnets Rettigheter” ble vedtatt – vedtar FNs generalforsamling ”FNs konvensjon om Barnets Rettigheter”, som også kalles Barnekonvensjonen.

1990: Barnekonvensjonen gjelder fra den 2. september etter å ha blitt godkjent (ratifisert) av 20 land.

1991: Den 8. januar godkjenner (ratifiserer) Norge Barnekonvensjonen.

1993: Norge leverer sin første rapport om norske barns situasjon til FNs komité for barnets rettigheter. Komiteen er en internasjonal ekspertgruppe som skal passe på at Barnekonvensjonen overholdes.

2000: To tilleggsprotokoller vedtas:

         1) Salg av barn og seksuelt misbruk av barn

         2) Barn i væpnet konflikt

2003: Barnekonvensjonen blir en del av norsk lov.

2011: Det tredje tillegget til FNs Barnekonvensjon blir vedtatt av FNs generalforsamling.

2012: 20 land signerer den tredje tilleggsprotokollen til FNs Barnekonvensjon. Tilleggsprotokollen oppretter en internasjonal klageinstans, som gjør det mulig for barna å klage på staten når deres rettigheter brytes. Norge er ikke blant de landene som signerte tilleggsprotokollen.